Å velge en prevensjonsmetode er en dypt personlig avgjørelse som balanserer din livsstil, helsemessige mål og hvordan du vil føle deg i din egen kropp.
Det finnes to hovedkategorier av prevensjon: hormonell og ikke-hormonell.
Blant de hormonelle prevensjonsmidlene finnes p-piller, plaster, vaginalring, progesteronimplantater og visse spiralprevensjonsmidler (IUD).
Blant de ikke-hormonelle prevensjonsmidlene finnes fertilitetsbevissthetsmetoder, for eksempel Natural Cycles levert av Oura, kobberspiral og barrieremetoder, for eksempel kondomer.
Uansett om du er ute etter en løsning du kan bruke uten å tenke mer på det, eller en hormonfri metode, er det viktig å snakke med helsepersonell for å finne den metoden som passer best for deg.
Nedenfor finner du viktige spørsmål du bør stille deg selv og/eller helsepersonell når du tar avgjørelsen.
| Ouras syklusinnsikt tilbyr nå støtte for hormonell prevensjon, laget for å hjelpe deg med å spore symptomer, forutsi blødning og forstå bedre hvordan hormonell prevensjon påvirker deg personlig. |
1. Hvor effektiv trenger prevensjonen min å være?
Hva betyr «effektiv» når vi snakker om prevensjon? Effektiv prevensjon forhindrer graviditet. Det tallet man bør legge merke til, er «typisk bruk»-effektiviteten, som viser hvor godt denne metoden forhindrer graviditet i «virkeligheten», der man av og til glemmer å ta p-pillen.
«Perfekt bruk», på den annen side, er et mål på den tekniske effektiviteten når den brukes nøyaktig som spesifisert og konsekvent følges.
Så hvis den typiske brukseffektiviteten er 90 %, betyr det at hvis 100 kvinner brukte denne prevensjonsmetoden i et helt år i virkeligheten, ville 90 av dem ikke være gravide ved årets slutt, mens 10 ville være gravide.
Med effektivitetsgrader mellom 91 % og 99 %, er hormonelle prevensjonsalternativer noen av de mest pålitelige måtene å forebygge graviditet på. Men graden varierer basert på det spesifikke alternativet du velger, samt hvor godt du bruker det.
Effektivitetsgrader for prevensjon |
||
|---|---|---|
| Metodenavn | Effektivitetsgrad (typisk bruk)* | |
| Høyere effektivitet
Lavere effektivitet |
Steriliseringskirurgi (egglederbinding for kvinner, vasektomi for menn) | 99 % |
| Hormonspiral | 99 % | |
| Implantat | 99 % | |
| Kobberspiral | 99 % | |
| Injeksjon (kun progesteron) | 96 % | |
| P-pille (kombinerte hormoner) | 93 % | |
| Intravaginal ring (østrogen + progesteron) | 93 % | |
| Natural Cycles levert av Oura | 93 %** | |
| Minipille (kun progesteron) | 91 % | |
| Plaster (østrogen + progesteron) | 93 % | |
| Kondom | 87 % | |
| Pessar | 86 % effektiv for personer som aldri har født barn
71 % for personer som har født barn |
|
| Svamp | 86 % effektiv for personer som aldri har født barn
78 % effektiv for personer som har født barn |
|
| Diaphragma | 83 % | |
| Sæddrepende middel | 79 % | |
| Tilbaketrekningsmetode | 78 % | |
| Fertilitetsbevissthetsmetoder (FAM) | 77 %–98 % effektiv, avhengig av metoder som brukes | |
| *Alle typiske effektivitetsgrader basert på data fra Planned Parenthood **Kilde: https://www.naturalcycles.com/cyclematters/natural-birth-control |
||
Still deg selv følgende spørsmål for å finne ut om du bør vurdere en metode med høy effektivitet.
Ville jeg noen gang ønske å være medforelder med sexpartnerne mine?
- Hvis nei, vurder en metode med høy effektivitet.
Ville graviditet ha farlige sosiale konsekvenser for meg eller familien min?
- Hvis ja, vurder en metode med høy effektivitet.
Ville det være trygt, lovlig og tilgjengelig å få en abort hvis jeg ønsket det?
- Hvis nei, vurder en metode med høy effektivitet.
Har jeg en medisinsk situasjon der graviditet ikke anbefales for øyeblikket for min sikkerhet?
- Hvis ja, vurder en metode med høy effektivitet.
2. Hvor ofte vil jeg tenke på prevensjon?
Når det gjelder prevensjon, avhenger effektiviteten av metoden ofte av hvor lett en metode passer inn i ditt faktiske liv. Dette kategoriseres ofte etter nivået på daglig innsats som kreves.
Kontinuerlige typer prevensjon, inkludert spiral, implantat eller injeksjon, krever ingen daglig innsats, mens sykliske metoder, som pille, plaster og ring, krever daglig eller periodisk oppmerksomhet.
Vurder følgende spørsmål:
Liker jeg at menstruasjonen følger et for det meste forutsigbart mønster?
- Hvis ja, vurder syklisk.
- Hvis nei, vurder kontinuerlig.
Er jeg flink til å huske å gjøre noe hver eneste dag på samme tid – uansett hva?
- Hvis ja, vurder syklisk eller kontinuerlig.
Synes jeg det er slitsomt å huske å ta noe hver dag, og/eller vil jeg helst slippe å tenke på det?
- Hvis ja, vurder kontinuerlig.
Har jeg bekymringer for å miste forsikring eller evnen til å betale?
- Hvis ja, vurder kontinuerlig.
Er jeg trygg på å bli sett når jeg tar prevensjon, eller på å ha prevensjon med meg?
- Hvis nei, vurder kontinuerlig.
3. Har jeg noen medisinske tilstander eller bruker jeg medisiner jeg bør ta hensyn til?
Det er avgjørende å forstå hvordan eventuelle medisinske tilstander du har eller medisiner du tar, kan samhandle med hormoner i prevensjon.
For eksempel, mens østrogen kan være nyttig for sykluskontroll, kan det øke risikoen for blodpropper eller samhandle med visse tilstander.
Her er en oversikt over hormoner i typiske hormonelle prevensjonsmetoder:
- Kombinert pille, plaster, ring: Østrogen og progesteron
- Spiral, implantat, injeksjon, mini-pille: Kun progesteron
Vurder følgende spørsmål:
Har jeg medisinske tilstander som hypertensjon?
- Hvis ja, vurder diskutere situasjonen med legen din. Avhengig av alder og hvor godt blodtrykket er kontrollert, vil anbefalingen ofte være kun progesteronmetoder.
Røyker jeg sigaretter regelmessig?
- Hvis ja, vurder kun progesteronmetoder. Røyking skader blodårene og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Når det kombineres med østrogen, øker risikoen for alvorlige blodpropper eller hjerteinfarkt betydelig, spesielt når du blir eldre.
Tar jeg visse medisiner, for eksempel antikonvulsiva, HIV-antiretrovirale eller behandling for TB (tuberkulose)?
- Hvis ja, vurder kun progesteronmetoder. Visse medisiner, som øker leverens metabolisme, kan få kroppen til å behandle prevensjonshormoner for raskt, noe som kan gjøre prevensjonen mindre effektiv.
Har jeg migrene med aura?
- Hvis ja, vurder kun progesteronmetoder. «Aura» refererer til sensoriske forstyrrelser – som å se glimt, blinde flekker eller føle kribling – som skjer før en hodepine. Forskning foreslår at kombinerte hormonelle prevensjonsmidler generelt bør unngås hos pasienter med migrene med aura på grunn av den sammensatte slagrisikoen.
4. Hva er mine fremtidige fertilitetsplaner?
Først er det viktig å merke seg at det ikke er etablert noen sammenheng mellom prevensjon og fertilitetsproblemer. I en gjennomgang av 22 studier som inkluderte totalt 15 000 kvinner som sluttet med prevensjon, var andelen som ble gravide 83 % innen de første 12 månedene etter avsluttet prevensjon. Denne forskningen viste også at hvor lenge en kvinne brukte prevensjon, ikke hadde noen signifikant effekt på tiden det tar før fertiliteten vender tilbake, når man tar hensyn til kvinnens alder.
Når du velger en prevensjonsmetode, bør du imidlertid vurdere om og når du kanskje vil planlegge en graviditet. Noen metoder kan du avslutte på egen hånd – du kan bestemme deg for å slutte å bruke pillen, plasteret eller ringen når som helst. Andre metoder krever et besøk på klinikken for å fjerne en spiral eller et implantat.
Noen metoder fører til at fertiliteten kommer raskt tilbake etter at man avslutter bruken. Andre, spesielt injeksjonen, er designet for å virke lenger og kan derfor gjøre at det tar lengre tid før eggløsningen vender tilbake.
Vurder følgende spørsmål:
Håper jeg å bli gravid i løpet av det neste året?
- Hvis ja, vurder en metode du kan avslutte på egen hånd, eller som forsvinner raskt.
Er jeg sikker på at jeg ikke vil ha barn, eller har jeg fullført familien min?
- Hvis ja, vurder en langsiktig metode eller sterilisering.
Vil jeg begynne å prøve å bli gravid i løpet av de neste tre til seks månedene?
Hvis ja, vurder disse metodene, som gir den raskeste veien tilbake til grunnlinjen basert på alder og helsetilstand:
- Barrieremetoder: Siden disse ikke endrer hormonmønsteret eller eggløsningen din, forblir fertiliteten din akkurat som den er. Du er klar til å begynne å prøve i det øyeblikket du slutter å bruke dem.
- Spiraler (hormonelle og kobber): Selv om en spiral er en «langtidsvirkende» prevensjonsmetode, virker den kun lokalt i livmoren. Når helsepersonell fjerner den, vender de fleste raskt tilbake til sin normale fertilitet, basert på alder og helsetilstand, vanligvis innen én til to sykluser.
- Prevensjonsimplantatet: Akkurat som med spiral, når implantatet fjernes, forsvinner hormonet raskt fra kroppen din, og eggløsningen kan ofte komme i gang igjen i løpet av noen dager.
| Prevensjonssprøyten, kjent under merkenavnet Depo-Provera, fungerer litt annerledes. Fordi sprøyten er høydosert, langsommere frigivende progestin, kan den bli værende i kroppen din lenge etter at tolv-ukers «beskyttelsesvinduet» er over. I gjennomsnitt kan det ta opptil ti måneder før normal eggløsning kommer tilbake etter siste sprøyte. |
5. Er jeg i fare for seksuelt overførbare infeksjoner?
Lure-spørsmål: Svaret er ja. Alle kan få seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).
Hormonell prevensjon beskytter ikke mot infeksjoner. Hvis du er seksuelt aktiv, er forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner en egen, men like viktig del av din reproduktive helse.
En seksuelt overførbar infeksjon er en infeksjon som overføres fra en person til en annen gjennom seksuell kontakt, inkludert vaginalt, analt og oralsex. Disse kan være forårsaket av bakterier (som klamydia), virus (som HPV eller HIV) eller parasitter (som trichomoniasis).
Dataene fra det siste tiåret viser en bekymrende økning i infeksjonsratene. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC), var det i 2024 mer enn 2,2 millioner rapporterte seksuelt overførbare infeksjoner i USA – en økning på 13 % sammenlignet med for ti år siden. CDC har også rapportert en sjokkerende 700 % økning i forekomsten av medfødt syfilis, en seksuelt overførbar infeksjon som overføres fra mor til spedbarn under graviditet.
Det er viktig å merke seg at mange seksuelt overførbare infeksjoner er asymptomatiske, noe som betyr at du kan ha en – og spre en – uten å føle deg «syk».
Slik reduserer du risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner
1. Hold deg abstinent til du er testet: Den mest effektive måten å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner på, er å avstå fra sex til både du og partneren din har blitt testet for seksuelt overførbare infeksjoner og fått negative laboratorieresultater. Vurder å teste med jevne mellomrom i fremtiden.
2. Bruk barrieremetoder: Barrierebeskyttelse (som mannlige eller kvinnelige kondomer) er den eneste prevensjonsmetoden som fysisk blokkerer overføringen av mange seksuelt overførbare infeksjoner. Når den brukes riktig, reduseres risikoen for infeksjoner dramatisk, men den forhindrer ikke helt. Bruk barrieremetoder hver gang, spesielt med nye eller ikke-monogame partnere.
3. Vær oppmerksom på symptomer på seksuelt overførbare infeksjoner: Unngå seksuell kontakt hvis du eller en partner har synlige sår, utslett eller uvanlig utflod. Husk imidlertid at «ingen symptomer» ikke er det samme som «ingen infeksjon».