Ouras nye funksjon Stress på dagtid ble utviklet for å gi medlemmene mulighet til å lære hvordan de bedre kan håndtere perioder med fysiologisk stress, noe som vil gi bedre helse og tåleevne i det lange løp.
For å forstå bedre hvordan funksjonen Stress på dagtid fungerer og hvordan Oura-medlemmer kan bruke den for å støtte helsen sin, kan du lese videre for å høre fra flere av hovedpersonene som har jobbet med dette produktet.
LÆR MER: Spor, forstå og håndter stresset ditt med Oura (artikkel bare på engelsk)
Det neste steget innen helsesporing
Basert på toppmoderne søvnsporingsteknologi (artikkel bare på engelsk) og vurderinger av form som Oura er kjent for, lanserte Oura nylig en ny funksjon som sporer flere biometriske verdier for å vurdere fysiologisk stress.
«Denne funksjonen symboliserer en revolusjon i hvordan vi tenker om stress og hvordan vi tar hensyn til hva kroppen vår opplever i det daglige», sier Sofia Strömmer, PhD og atferdsforsker ved Oura. «En stor del av helsen handler om å forstå kroppens signaler og lære av dem.»
«Selv om Oura allerede målte innhenting om natten, kan vi nå få mer detaljert informasjon om variasjonen i det sympatiske og parasympatiske nervesystemet i løpet av dagen», sier Mari Karsikas, PhD, leder for produktvitenskap i Oura. «Funksjonen Stress på dagtid var et veldig logisk neste skritt.»
Hvorfor er det nyttig å følge med på stressnivået ditt? Som Strömmer uttrykker det:
«Det er godt å kunne se og reflektere over hvilke ting i livet som forårsaker fysiologisk stress, eller aktivering, i kroppen. Det gjør at du kan forstå når du trenger å ta deg tid til å la kroppen innhente seg – selv om stresset kommer fra noe som føles godt, som sosialt samvær. Ved å ta vare på kroppen vår kan vi føle oss bedre og fungere bedre i det lange løp.»
Slik fungerer stress
«Når folk flest tenker på stress, ser de på det som en sinnstilstand», sier Emmi Antikainen, dataforsker hos Oura. «Men i virkeligheten manifesterer stress seg både fysiologisk og mentalt.» Det er derfor folk vanligvis forbinder stress med svette håndflater eller hjertebank (artikkel bare på engelsk) – selv når de ikke sporer det.
I kroppen din er stressresponsen (artikkel bare på engelsk) en evolusjonær overlevelsesmekanisme. Det sender ut et adrenalinkick, øker respirasjonsfrekvensen og øker pulsen for å tilføre kroppen energi og oksygen.
Hva var målet med stressresponsen for forfedrene våre? Å forberede seg på å kjempe mot eller flykte fra en stor trussel. I den moderne verden ser imidlertid stressfaktorene våre annerledes ut – det er mer som å sitte i trafikken, arbeidsfrister, hektiske reiser eller krangler med sine nærmeste. I noen mer langvarige tilfeller aktiveres denne responsen kontinuerlig, noe som fører deg inn i en tilstand av kronisk stress.
Men stress er ikke bare negativt. I motsetning til hva mange tror, kan stress være produktivt. Det kan til og med være sunt og gjøre deg mer motstandsdyktig i det lange løp – så lenge du balanserer det med riktig innhenting. En tøff treningsøkt kan for eksempel øke stressnivået, men den kan også føre til langsiktige, positive tilpasninger i cellene.
LES MER: Omformulering av stress: Forskjellen mellom «dårlig» og «godt» stress (artikkel bare på engelsk)
Hvordan måler Oura stress?
Gjennom hele dagen måler Oura viktige biometriske datamålinger, inkludert puls, hjertefrekvensvariabilitet (HRV), bevegelseog kroppstemperatur. Med disse datamålingene kan Oura-algoritmen skape et nøyaktig bilde av det daglige stressnivået ditt, sier Antikainen. Så når du er våken og moderat stasjonær, vil Oura spore stressnivået ditt.
HRV er mye brukt som en standardmetode for å vurdere den autonome nervefunksjonen. I tillegg til HRV overvåker Oura endringer i puls, bevegelse og hudtemperatur for å måle fysiologiske stressresponser av alle årsaker.
«De fysiologiske endringene som skjer i kroppen som en del av kamp- eller fluktstressresponsen, kan måles med Oura», forklarer Antikainen. «På grafen Stress på dagtid vil du kunne se når Oura oppdager fysiologisk stress, slik at kroppen din får en stemme.»
I tillegg lærer Ouras algoritme å kjenne deg som individ. «Ouras algoritme lærer seg dine personlige grunnlinjer for å hjelpe deg med å forstå kroppens reaksjoner på stressfaktorer og hvordan du kan omfavne og balansere stress og innhenting over tid», sier Antikainen. «Algoritmen tilpasser seg også hvis grunnlinjene endres (f.eks. på grunn av aldring), slik at du til enhver tid får innsikt som kan brukes til noe.»
Her ser vi nærmere på hvordan hver av disse datamålingene kan endre seg når stressresponsen din aktiveres.
| Biosignal | Kroppens stressrespons | Hvordan det vises i Oura-data |
| Puls | De endokrine kjertlene frigjør adrenalin og noradrenalin i blodet, som deretter binder seg til reseptorer i hjertet. Når disse reseptorene stimuleres, øker pulsen din. Dette fører mer oksygen- og næringsrikt blod til de vitale organene og musklene, og hjelper deg å forberede deg på å kjempe eller flykte fra stressfaktoren. | Høyere puls |
| HRV | Når det sympatiske nervesystemet dominerer, vil parasympatisk vagal aktivering senkes og tiden mellom hvert hjerteslag blir mer stabil og forutsigbar. Når du er i en tilstand av avslapping, øker det hjertefrekvensvariabiliteten. I en tilstand av stress øker det pulsens regelmessighet for å øke årvåkenheten slik at du kan bekjempe eller flykte fra en stressfaktor. | Lavere HRV |
| Bevegelse | Fysisk aktivitet kan fremkalle stress. Pulsen øker, og behovet for oksygen øker, slik at kroppen må jobbe hardere. I tillegg kan stresshormoner (kortisol og adrenalin) gjøre deg mer fysisk aktiv. Når du er avslappet, har du derimot en tendens til å være mer stasjonær. | Økning i bevegelse og aktivitet |
| Hudtemperatur | Stresshormonene får blodårene til å trekke seg sammen eller innsnevres i periferien (inkludert fingrene), slik at blodstrømmen konsentreres til kritiske organer og muskler som er nødvendige for kamp- eller fluktresponsen. Den begrensede blodstrømmen fører til at temperaturen i fingrene dine blir lavere. | Lavere hudtemperatur |
Algoritmen for Stress på dagtid har blitt validert mot andre veletablerte løsninger og ved å gjennomføre spørreundersøkelser blant brukerne for å undersøke samsvaret med deres subjektive vurdering.
| Medlemstips: Vi anbefaler at du bruker Oura Ring på pekefingeren for å oppnå best mulig ytelse og nøyaktighet. Hvis du foretrekker en annen finger, kan også langfingeren og ringfingeren fungere fint. Og sørg for at den sitter godt – hvis ringen sitter for løst, kan det påvirke kvaliteten på målingene og hindre algoritmen i å spore stresset ditt nøyaktig. |
LÆR MER: HRV og stress: Hva HRV kan fortelle deg om din psykiske helse
Vanlige spørsmål om Ouras funksjon Stress på dagtid
1. Hva er forskjellen mellom fysiologisk og psykologisk stress?
Stress oppfattes ofte som en sinnstilstand, men stress påvirker både kropp og sinn. Det er slik Oura kan oppdage stress – ved å overvåke endringer i kroppen som er forbundet med stress.
Psykologisk stress er mentalt – eksempler på dette kan være sosial angst, mangel på sosial støtte, spenning knyttet til en kommende begivenhet, problemer i parforholdet eller stress over tidsfrister på jobben.
Fysiologisk stress er det stresset som kroppen vår opplever. Det er dette Oura kan oppdage ved å måle effekten av endringene i nervesystemet ditt.
Stresset du ser i Oura-appen er en sum av ytre fysiske stressfaktorer (som trening, alkohol, badstue eller medisiner), indre fysiske stressfaktorer (som utbrenthet, PMS eller graviditet) og psykiske stressfaktorer», forklarer Karsikas. Grunnen til det: Kroppen din kjenner ikke forskjell på fysiologiske og psykologiske stressfaktorer. Alt behandles på samme måte, og alt vises på samme måte i de biometriske verdiene dine.
Med andre ord forteller Oura deg hvor stresset kroppen din er på grunn av en rekke faktorer, både ytre og indre.
Som Strömmer sier:
«Samfunnsfortellingen fokuserer ofte på psykisk stress – det stresset vi opplever og som ofte tynger oss ned. Forståelsen av at stress er fysiologisk – en aktiveringstilstand i kroppen – er nøkkelen. Dette perspektivet kan gi oss verktøyene vi trenger for å sikre både stress og innhenting i hverdagen, og vi kan bruke den fysiologiske aktiveringen til vår egen fordel.»
2. Hvorfor øker stressnivået selv om jeg ikke «føler meg» stresset?
Oura-medlemmer vil kanskje legge merke til at de ofte befinner seg i en tilstand av forhøyet stress, og at de tilbringer mer tid i en stresset tilstand enn i en restituert tilstand. Dette kan være urovekkende, spesielt hvis du ikke føler deg stresset – men ikke tro det verste.
Grunnen til det: Fysiologiske markører for stress kan være til stede selv om du ikke føler deg stresset. Du kan for eksempel slappe av ved middagsbordet og drikke et glass vin, men Oura plukker opp endringer (artikkel bare på engelsk) forårsaket av alkohol, som for eksempel økt puls. Alkohol, i særdeleshet, øker også kortisolutskillelsen og kan virke dehydrerende og føre til at stress vises i Oura-appen.
Stress kan også utløses av faktorer utenfor din kontroll, inkludert fysiske forhold som graviditet eller å ha en infeksjon (artikkel bare på engelsk), samt miljøfaktorer som for eksempel høyde, støyeller luftfuktighet.
| Medlemshistorie: Udo S. ble overrasket over å se at stresset hans på Oura var forhøyet etter å ha drukket alkohol, til tross for at han følte seg avslappet. Han koblet dette til dårlig søvnkvalitet, og bestemte seg derfor for å begrense alkoholinntaket. |
3. Hva kan jeg gjøre når stressnivået stiger?
«Alle mennesker opplever stress og må prøve å forstå det og finne ut hvordan de skal håndtere det. Denne funksjonen handler om å hjelpe folk med å finne den optimale balansen mellom stress og innhenting», sier Strömmer.
Selv om du ikke alltid kan redusere eksponeringen for stress, kan du prøve å prioritere innhenting – og forstå hva som hjelper deg best inn i en avslappet eller restituert tilstand.
Du tror kanskje at det er avslappende å se på reality-TV med et glass vin, men du merker at du fortsatt er stresset. Det er en stor fordel å ha denne innsikten. Selv om du ikke trenger (og ikke kan) kutte ut alle stressfremkallende vaner helt, kan du velge å eksperimentere med andre måter å koble av på, for eksempel ved å lese en bok.
«Det viktige er å reflektere over de tingene som dukker opp på kurven som avslapning eller restitusjonstid og sørge for at du har nok av det i løpet av dagen for å balansere stresset», avslutter Strömmer.
4. Er alt av stresset mitt dårlig?
Svaret her er et rungende nei. «Det er en misforståelse at et liv uten stress er bedre», sier Strömmer. Det er faktisk slik at studier har vist at personer uten stress har en tendens til å være eldre, ugifte og ofte arbeidsledige.
«Samfunnet har fremstilt stress som noe ondt og farlig, og vi har lært oss å frykte og avsky det, og vi har en konstant årvåkenhet for å prøve å bekjempe det», forklarer hun. «Men stress er ikke noe som er utelukkende negativt – det er en viktig del av livet. Vi ønsker ikke at medlemmene skal tro at de trenger å unngå fysiologiske stressanfall. Det er bare langvarig, kronisk stress som må håndteres.»
Og husk: Stress er ikke alltid forårsaket av en negativ opplevelse – det kan også utløses av spenning eller trening, sosialt samvær eller badstue. Disse typene stress kan betraktes som «eustress» – en type positivt stress som kommer fra gunstig belastning.
Et annet eksempel er hormonelt stress, en type stress som kan forbedre ytelsen din og øke tåleevnen din – for eksempel ved hjelp av et kaldt stup eller pusteøvelser.
LES MER: Ti enkle pusteøvelser for søvn og avslapning (artikkel bare på engelsk)
Ser fremover
Oura utvikler kontinuerlig funksjoner som bidrar til å tegne et helhetlig bilde av den enkeltes helse. Tåleevne, vår nye funksjon som kommer i vinter, vil gi deg et innblikk i hvordan du balanserer stresset ditt, slik at du kan forstå hvordan du kan utnytte stresset til det bedre.
Tilgang til informasjon om stress, søvn og annen helseinnsikt kan hjelpe deg med å ta de riktige valgene i hverdagen og gi deg muligheten til å skape positive endringer.
Om Oura-ekspertene
Emmi Antikainen er dataforsker i Oura, og hun er i ferd med å avslutte doktorgraden sin i signalbehandling og maskinlæring, med en avhandling som fokuserer på helsedataanalyse. I tillegg har hun en mastergrad (MSc) i beregningsfysikk. Før hun begynte i Oura, var hun forsker ved VTT Technical Research Centre of Finland, der hun utviklet algoritmer for menneskelig sansing og helsedata.
Mari Karsikas, PhD, er leder for produktvitenskap i Oura. Hun har mer enn 20 års erfaring med forskning og produktutvikling basert på pasient- og helsedata fra sykehus og helseteknologiselskaper. Hun har en doktorgrad i teknologi med fokus på intelligente systemer og behandling av biosignaler. På fritiden elsker hun kite-ski og arktiske eventyr i Nord-Finland der hun bor.
Sofia Strömmer, PhD, er atferdsforsker hos Oura. Hun er fra Finland, men bodde i Storbritannia i 16 år før hun flyttet tilbake for å slutte seg til Oura. Hun er autorisert psykolog og har en doktorgrad i psykologi med fokus på motivasjonsfaktorer for treningsatferd. Hun har spesialisert seg på motivasjonsaspekter ved endring av helseatferd og hvordan motivasjon for helseatferd oppstår og opprettholdes. Før hun begynte i Oura, jobbet Sofia som forsker ved Medical Research Council ved University of Southampton.